Viser arkivet for stikkord video

Life according to VHS

Historiens sus er ikke til å spøke med. Jeg vil likevel få avsløre en hel del ulyder når det nærmer seg såkalte merkedager.

Det har seg slik at min datter Kaja skal konfirmeres i starten av september. Min kone, som har et betydelig overskudd hva gjelder vilje, administrasjon og pågangsmot, har en naturlig lederolle i planleggingen. Den store dagen rykker nå nærmere. Her er mange følelser som skal møtes og samles og i det hele tatt bli til det man vil kalle en fin dag.

Man tar derfor ikke lett på detaljene. Man gjør ikke det. Mye viktig skal komme på plass. Hva som skal skje under middagen er selvsagt dypt hemmelig, men la meg likevel få avsløre at man har vurdert å bruke såkalte audiovisuelle hjelpemidler. Sist uke satte min kone og jeg oss ned for å se på noe som heter Video Home System (forkortet VHS). Dette er et videoavspillingssystem med kassetter som var mye brukt for 10-30 år siden, men som vi i den senere tid har glemt at vi eier store mengder av.

Den første utfordringen var å få videomaskinen til virke. Siden vi har kjøpt nye TV siden sist var det ikke lett å finne riktig ledning og innstillinger og trykke på de rette små tastene på flere av fjernkontrollene som vi også har en betydelig samling av. Uten briller var det dessuten en svett affære å ligge med hodet inne i den trange TV-benken og prøve å plugge ting på plass, mens kona kom med en rekke gode råd på veien og det ene med det andre.

Som man forstår var det en hel del pesing og pusting og ergerlige utrop, men endelig var min kone og jeg klar til å se videoen av da Kaja ble døpt. Det første vi oppdaget var at det har skjedd noe dramatisk med billedkvaliteten siden VHS hadde sine glansdager. I vår digitale hverdag er lett og glemme hvor kornete og uskarpt livet var i gamle dager, i dette tilfelle i 1997.

Her må jeg få bryte inn og understreke at det er lett å glemme hvordan verden så ut i 1997. På videoen kan man for eksempel oppdage at veggene i stua var dyp grønne med en slags gullbrokadetapet som lå som en stripe øverst, mens spisestua var i dyp blå strie, sofaen var i inkamønster og det hang fortsatt en rekke bilder av fisk på veggene. (Dette var fisk som jeg hadde fisket helt selv). Dessuten var de fleste møblene herlige trehvite.

Det andre jeg la grundig merke til var hvor teit jeg så ut på håret i 1997. Jeg hadde åpenbart nettopp vært hos frisøren og sikkert for å spare penger bedt om å bli klippet så kort som mulig, med det resultat at håret lå nærmest som en usortert liten ulldott på toppen av hue. I tilegg har jeg sjelden sett meg selv i fjeset og funnet det mindre tiltalende enn på denne videoen. Min kone har på sin side av sofaen oppdaget det samme som jeg. Hun reagerer dessuten en hel del på sitt eget utseende, legger jeg merke til.

I et slikt møte med historien har man flere valg. Det første vi forsøker er å lure på om formatet på TV-en i gamle dager var svært annerledes enn i dag, slik at bildene nå gjør folk bredere og rarere enn de egentlig var. Det andre vi gjør er å se på hverandre og bli veldig enige om at vi er mye penere i dag enn vi var for 14 år siden.

Sånn er det bare. Her flyr folk rundt og sutrer over at de ikke er unge lengre og investerer en formue i trening og klær og ansiktsløftninger og tung motorsykkel og biler uten tak. Det vi prøver å si er at det er mye billigere å hente frem noen gamle VHS-kassetter. Vi garanterer økt selvfølelse.