Viser arkivet for stikkord hellerudsletta

En rekke skuffelser

De fleste av oss har mobilen stilt inn på lydløs og er vant til at vibrasjon betyr at noen ringer. Min venn Pål blir skuffet flere ganger om dagen. Han tror at noen ringer, men så viser det seg at det bare er magen som rumler og vil ha mat.

Påls mor het Kari, vokste opp i Sør Afrika og snakket derfor gebrokkent norsk. Hvis man for eksempel kom løpende hjem fra skolen og spurte Kari hvor far var så kunne hun finne på å si at Erik er ute i hagen og raker gamle løver.

En annen gang sto Kari og Erik på brygga og skulle ta danskebåten sammen med et vennepar. Det var ruskevær og høye bølger. Da snur Kari seg mot sin mann og sier: – Jeg tror det blir stiv puling over Nordsjøen i kveld.

Jeg nevner dette med Påls foreldre for å komme inn på at de hadde en hel del forventninger til sin sønn. Derfor reiste han til Amerika, var der i årevis for å studere på dyre universiteter og kom til slutt hjem som grundig utdannet økonom. Dette så lovende ut.

Men etter noen år som finanslærer på Handelshøyskolen BI ville Pål ut å lete etter den såkalte meningen med livet. Slike ting kan være vanskelige å finne. Hvor skal man begynne å lete? Pål lette både her og der. Til slutt fant han en keramikkutdannelse, og bare en to, tre år senere var mannen fullstendig omskolert til keramiker og åpnet verksted på Røa.

Jeg foreslo at verkstedet burde hete Pål Pot, oppkalt etter Kambodsjas diktator, men forslaget ble ikke nevneverdig godt mottatt.

Folk som vokste opp med skjerf designet av Sigrun Berg eller PLO vil med glede huske tilbake til særlig 70- og 80-åra der det var helt naturlig å sitte med fjellanorakk, innendørs, og slurpe te fra kopper laget av keramikk. Med en slik bakgrunn kan man lett komme i skade for å få overdreven forventning til utviklingen av keramikkmarkedet i Norge.

Skal man være ærlig så nytter det ikke i våre dager å sitte stille i en kjeller på Røa. Man må bli en utagerende keramiker. Man må for eksempel ha sin egen stand på Hyttelivsmessen på Hellerudsletta 5. – 8. mai 2011.

Det hører med til denne historien at Pål helt på egen hånd har skaffet seg en hel rekke såkalte europaller som han har malt og hengslet sammen. Han bruker pallene som vegger til å henge keramikk på.

Hellerudsletta sist uke: En av de første kundene som kom bort til Påls stand, mente nok at keramikken var litt dyr, for han spurte om europallen fulgte med på kjøpet.

En annen kunde var vilt begeistret og sa: – Jeg var ikke klar over at man kunne lage så mye morsom keramikk. Du er en trollmann, sa mannen.

Denne tilbakemeldingen kunne man jo glede seg over en ganske lang stund, men så kom enn tredje kunde på besøk. Han sto liksom og vippet litt på tærne; – Du, jeg må bare si det, men dette er det styggeste jeg noen gang har sett.

Det er i slike situasjoner man bør ha en kjapp replikk liggende ferdiglaget på tungen. Det hjelper liksom ikke å komme på, etter noen timer, at fyren sikkert nettopp har kranglet med kjerringa og trengte noen å hevne seg på. Men slik er jo en gang ting og tang her på jorden og det kan være all mulig grunn til å synge ut om forhold man ikke er helt fornøyd med.

I den anledning føler man seg tvunget til å bringe videre en sang som er helt nydiktet av nær familie. Gjør deg klar for en slags urfremføring. Den går sånn:

Se min kjole den er alt for liten
Alt hva jeg eier det er likeså
Det er fordi jeg elsker sjokolade
og fordi at Freia er min venn.