Viser arkivet for stikkord beundring

Farlig beundring

Forvandlingen startet i sminkerommet hos NRK TV på Marienlyst. Der ble jeg gjort mye penere enn jeg egentlig er.

TV-makt er forførende. Bildene, musikken og ordene flyter sammen til opplevelser som kan sette følelser i sving. Tre dager etter at jeg hadde vært på TV kom mitt første fanbrev.

Det var en totalt ukjent kvinne fra Arendal som skrev. Hun hadde sittet hjemme og latt seg begeistre. Damen hyllet meg for både det ene og det andre. Selv om det kan ha vært det tykke pudderlaget jeg hadde i fjeset som gjorde utslaget, så må jeg innrømme at jeg ble smigret.

Jeg vet jo at hallodamer og hallomenn i NRK blir dynget ned av tilbud om ekteskap. Likevel er det merkelig å selv å skulle oppleve beundring over relativt store avstander. Kvinnen skrev dessuten ganske sterkt om livet sitt og følelsene som brått hadde satt seg i hjertet.

Det er jo helt idiotisk, tenkte jeg, at man kan kjenne det slik bare fordi et menneske har vært på fjernsyn i noen minutter. På den annen side er det modig gjort å hugge til, ta sjansen på å skrive om sine innerste følelser. Jeg ble fort enig med meg selv om at det siste var viktigst. Derfor gikk jeg rundt og skrøt til venner og bekjent at jeg hadde en helt ekte fan i Arendal.

Nedturen kom fossende, i brev etter brev. Kvinnen skrev i måned etter måned. Hun gjorde meg om til en klagemur som hun stakk papirbiter inn i. Det var bønner om både det ene og det andre. Flere av brevene ble lest høyt av dem som jeg på denne tiden bodde i kollektiv sammen med.

Men så ble det brått stille. Tausheten varte noen måneder. Vi pustet lettet ut. Så kom et kort brev. Her tok kvinnen avskjed. Hun takket meg for å ha vært viktig i livet hennes. – Du har hjulpet meg gjennom en personlig krise. Jeg tror Gud styrte deg inn på TV, sluttet hun.