Viser arkivet for stikkord bærum

Dødsangst i tennene

Når jeg tidligere kjente at det iset i tennene, ga jeg tøft blaffen. Nå tenker jeg straks og pysete på at det der kan fort komme til å koste minst 5.000 kroner hos tannlegen. Jeg opplever at biter av skjelettet ramler ut av munnen og jeg må kjøpe reservedeler av gull og porselen.

Slik kan man få dødsangst i tennene. Det samme kan skje i føttene. Å gå over gårdsplassen for å hente morgenavisene har nå i lengre tid vært så glatt og livsfarlig at jeg benytter fjellvettreglene og gir tydelig beskjed til kona før jeg drister meg helt bort til postkassen og tilbake igjen. Enda verre er det med synet og en rekke andre ting.

Det er i det hele tatt så pass mange kroppsdeler som er i fritt fall at det er nærliggende å få panikk, eller begynne å trene, som min kone kaller det. Jeg har derfor begynte å gå mye på ski. Man kan sikkert kritisere meg for å holde for lavt tempo, og at jeg i overdreven grad funderer over betydningen av småfugler, livet og døden og slikt, men til gjengjeld så går jeg ofte meget lange turer. Slik kom jeg sist lørdag frem til Venåsseter.

Man vil trolig få mer utbytte av denne historien hvis jeg nå med en gang forteller at Venåsseter ligger på et ganske høyt punkt i forhold til Lommedalen og er et yndet utfartssted for folk som bor i Bærum. Jeg må også være ærlig og si at jeg selv har bodd i Bærum mye av livet og at jeg kjenner til de fordommer som knytter seg til kommunen.

Men altså, jeg kommer frem til Venåsseter. Solen står høyt på en skyfri himmel og det er nærmest så idyllisk at jeg for mitt indre øre hører musikken fra Svanesjøen og kjenner at nå er jeg virkelig i god kontakt med mine idealer som går ut på å elske det enkle friluftsliv og øyeblikket og ting som ikke koster penger.

Det er da jeg gjør tabben. Jeg setter meg ned ved et bord, riktig nok med ryggen til, men veldig nær tre damer i 50-års alderen som prater mye og høyt sammen. En av damene er nettopp kommet tilbake fra en ferie og forteller ivrig at hun fikk tak i en veske fra Louis Vuitton, som hun vet koster 5.000 kroner i Norge, men som hun fikk for 2000, og dessuten kjøpte hun disse solbrillene her til 1.200 og et lekkert miniskjørt for 1.500 og når man er i shoppingmodus så er det jo lette og rive med seg godlukter til 800 kroner flasken, men sølv kjøpes sjelden, men noen smykker blir det jo, sier damen og nevner forøvrig ganske presist hva hotellrommet og middagene og lunsjene kostet og at datteren ble kjent med en som spiller på landslaget i basketball og at de nå er venner på Facebook.

Jeg har veldig lyst til å snu meg og spørre om damen har regnet ut hva det koster å være gift med henne i året. Men jeg gjør det ikke. Jeg er som sagt en pyse. Isteden går jeg videre inn i skogen. Jeg prøver å gi noe som varer. Jeg prøver å gi faen. Men lett er det ikke.