Viser arkivet for mars, 2013

Flying high

Pressen har nylig vært så vennlig å avsløre at utenriksministeren ikke gidder å ta rutefly til Paris, men flyr tur retur for nær 200.000 kroner i privatfly. Dette åpner for en rekke spørsmål. Sjekket pressen for eksempel om det var ekstra gebyr for bagasjen?

Jeg har selvsagt stor forståelse hvordan det føles å være en enkel utenriksminister Espen Barth Eide og liksom skulle reise helt til utlandet få å gå på stasbesøk. Han kommer jo fra en norsk historie hvor de fleste av oss fløy så sjelden at vi tok på oss penklærne når det skulle skje. Mest berømt for dette var Jørgen Hårek Kosmo som da han var forsvarsminister (1993–1997) og den eneste som stilte i lys gul dress på NATO-møte i Brussel, mens alle de store gutta hadde valgt svart eller grått. Dette fikk for øvrig Einar Førde til å bli berømt for å si at Norge ikke kunne ha en minister som så ut som en italiensk lommetyv.

Denne uttalelsen henger nok nøye sammen med at Norge den gang hadde en forsvarsminister med en svært kraftig og imponerende bred bart. Det er noe som vi dessverre har gått helt bort i fra nå. Og det syns sikkert mange at er litt leit. At man isteden heter Barth får være en slags trøst.

En klassereise, eller klassetur om man vil, i våre dager, starter kanskje med at man står og fomler med registreringskoden og andre puslete ting foran en sliten Norwegian-automat og forsøker å sjekke inn og komme seg opp og frem her i verden. Etterpå kan en så stå og kjenne den svette nærheten til tusener av andre ganske små og svært trivielle personer i køen som snegler seg gjennom sikkerhetskontrollen.

Hvor deilig må det ikke da være å ha kommet til topps i næringskjeden og kunne fly utenom køen slik det sømmer seg en Barth eller Støre. En åpenbar fordel med dette er for øvrig at det gir gode muligheter for samlere.

Et eksempel er de godt voksne karene med kulemage og rullings som står så ofte de kan og fryser på en plattform under innflygningen til Gardermoen. Disse herrene tar imponerende mange bilder av fly og limer dem inn i album for å ha noe man med stolthet kan vise til slekt og venner.

En slik kar kan du spørre om han vil at Barth Eide skal ta et helt utrolig alminnelig rutefly eller om han ikke heller skal leie noe lite og lekkert, kanskje en champagnefarget Streamliner som han kan svinse direkte elegant til Paris med. Jeg mener dessuten at det ikke er helt utelukket at det norske folk vil gi full støtte for mer glamour når man tross alt skal representere landet. Noe har vi tross alt lært av Dorthe Skappel og har igjen etter alle årene vi har investert i TV-titting og våte drømmer. Vårt råd til Barth Eide blir derfor å lytte mer til Frank Sinatra. Han ville trolig sunget det slik:

You’re flying high in April, Shot down in May.
But I know I’m gonna change that tune,
When I’m back on top, back on top in June.

(Fritt etter “That’s life”)

Glorie til låns

Kjære Pave Benedikt XVI. Dear Popenes! Hei igjen. Viser til tidligere brev der jeg søker om at Tone Damli Aaberge skal bli helgen. Jeg må dessverre opplyse om at det er en hel del negativ utvikling i saken.

La meg sånn helt innledningsvis får gratulere deres Høvelbårenhet med at dere maktet og se helt bort i fra alle sterke reaksjoner og faktisk gikk av som pave den 28. februar. Vi vil også beklage at det norske folk ikke har vært mer opptatt av valget i Italia og hvordan dette står i fare for å dytte hele den europeiske økonomien ut for stupet.

Som deres kort Høllbarhet sikkert har fått med seg er det i Norge en form for full oppløsning etter at det mandag ble kjent at Tone Damli Aaberge og hennes forlovede Aksel Hennie, likevel ikke skal gifte seg til sommeren, men går hver til sitt skritt eller hvor de nå skal. Snufs.

Alle former for krefter har kastet seg inn i denne saken for å bidra til den allmenne oppstandelse. VG-ansatte sender for eksempel spydige meldinger på twitter fordi TV2 ikke dekker bruddet i sine nyhetssendinger. Advokat John Christian Elden er på sin side i fyr og flamme over muligheten til å hjelpe Tone med å få stengt blogger som skriver stygt om henne. Og gardist Haakon Blengsli har valgt å invitere Tone på årets gardeball.

Akkurat det siste er litt irriterende for de som har syslet litt med tanken om å be med Tone på kino, men man velger her å være imponerende generøs og ønske gardisten lykke til. Den unge mannen behøver slett ikke å være nervøs for sine prestasjoner og er helt sikkert oppmerksom på at det ut over kvelden blir betydelig fokus på å beherske perfekt wienervals og at Tone er en mester i dette etter å ha deltatt i “Skal vi danse”.

Nå kan man dessuten forestille seg hvordan Skavlan (også kalt Kåte Fredrik) eller Harald og Thomas eller Dorthe Skappel denne uken har vært på tilbudsiden og ringt etter tur for innsmigrende å ville gi Tone en helt unik mulighet til å sitte på TV-kvelden og fortelle hva hun føler nå, kanskje også for hvem, slik at en million nordmenn i alle fall får noe med seg denne helgen.

Ikke siden Kåre Conradis og Rune Rudbergs mobilbilder etter tur kom på å avveie for noen år siden har vi sett større interesse for hvordan deler av kjendislivet kan komme i bevegelse. Det kan nå være all grunn til bekymring for hva som blir det neste. Under de rådene omstendigheter blir det derfor vanskelig å opprettholde søknaden om å gjøre Tone til helgen. I alle fall akkurat nå. Vi vil derfor anbefale at saken settes litt på vent, eventuelt at hun får en glorie til låns, på prøve, liksom.

Yours sincerely. På vegne av vanvittig mange. Fortsatt lykke til med alt for tidlig avgang.