Viser arkivet for februar, 2013

Tone Damli Aaberge bør bli helgen

Kjære Pave Benedikt XVI. Dear Popenes! Jeg skriver til deg på norsk da jeg regner det som selvsagt at i en viktig sak som dette, så vil du få oversatt vår henvendelse til det språk som passer deg best. Eventuelt kan du bruke Google translate.

Vi fikk i går høre den rystende nyheten om at paven skal abdisere i slutten av februar. Det haster derfor med å få frem vårt budskap. Nå tror du sikkert at vi mener at det er skammelig at du trekker deg, og at det var meningen at du skulle dø på post, eventuelt gå ned med ditt skip, hvis det falt seg slik i en syndeflod eller noe slikt. Men vi skriver faktisk til deg i et helt annet ærend.

La oss med en gang få overbringe en voldsom beklagelse fra det norske folk for at så få av oss er katolikker. Vi vil dog vise til at vi har professor Janne Haaland Matlary (Må ikke forveksles med Mata Hari ). Janne Haaland Matlary er katolikk og har nylig turt å være uenig med selveste med Jonas Gahr Støre.

Vi synes nå liksom at tiden er kommet for at en ny nordmann blir utnevnt til helgen. Er det et eget skjema for å søke om dette, eller holder det at vi søker på denne måten? Vi tenkte først å foreslå Jonas Gahr Støre, men siden du jo er en nær venn av Janne Haaland Matlary, så er du sikkert ikke så keen på Jonas. Vi vil heller ikke skape unødig splid i det norske folk. Vi foreslår derfor noe hele landet kan stille seg bak. Noe udiskutabelt. Vi foreslår at Tone Damli Aaberge blir utnevnt til helgen.
Dette er vår beste kandidat siden sankt Hallvard. (Må ikke forveksles med likøren).

Begrunnelsen er ikke først og fremst at Tone har fått sitt eget program på TV2 i helgen. Men vi vil likevel anbefale deg å se på den utrolige ærlige og herlige serien “Tone”, som viser henne i sving når hun synger på kjøpesentre og ellers. Du kan dessuten se Tone som dommer i TV2s “Idol”, men her er det litt forvirrende at det er så mange dommere og deltagere at Tone ikke er i bildet hele tiden.

Det er også direkte misvisende at Jorun Stiansen vant “Idol” i 2005, mens Tone bare kom på andreplass. Noe av det samme gjentok seg da Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix i 2009, og Tone kom som nummer to. Ikke for å hovere eller noe, men hvem er det som er den store stjerna i dag, kanskje? Det er det faktisk helt på sin plass å spørre om. Det er Ikke Jorun og Alex i hvert fall. Ha!

Nå er vi smertelig klar over at paven lyste vår kong Sverre (født ca 1151) i bann og derfor kan tenkes å være skeptisk til nordmenn. Vi vil i så fall fremheve at Tone Damli Aaberge (født ca 1988) viser at det har vært en hel del evolusjon i Norge siden Kong Sverres tid. Vi tror at du vil være enig i at utviklingen har vært til det bedre. For å si det sånn.

Vi vet ikke om du har en god lokalavis eller Vatikanposten eller noen andre publikasjoner tilgjengelig som kanskje trenger et løft, men vi er ganske overbevist om at et rikt illustrert oppslag om at Tone Damli Aaberge er blitt helgen vil være bra for bladet.

Nå skjønner viat det sikkert blir hektiske dager siden du skal abdisere og sånn, men vi håper at du likevel vil gjøre Tone til helgen. Erfaringsmessig kan det jo også trekke i langdrag å få utnevnt ny pave. Kardinalene kan jo bli sittende irriterende lenge å diskutere saken, før de fyrer på peisen. Hvis det kan være til hjelp så er jeg sikker på at sankt Aaberge kan ta seg en tur til Roma og være den første til å gi den nye paven en klem. For fortgang i prosessen vil vi anbefale å se nærmere på tonedamli.blogg.no. Hvis det ikke regnes som en kardinalsynd, da.

Yours sincerely. På vegne av vanvittig mange. Lykke til med for tidlig avgang.

Skadedyrene kommer

Min venn Tore ligger på post i stua og prøver å fange et lite dyr. Han har lommelykt og andre redskaper. Jakten strekker seg inn i natten. Spenningen stiger. Tore får bare en sjanse. Nå kommer dyret.

Før vi tar fatt på denne historien må jeg være ærlig og si at jeg med såkalte blandede følelser har fulgt med på serien “Skaperverket” på NRK. Sjelden har jeg sett en mer begeistret programleder enn den lett maniske Ludvig Løkholm Lewin som kaster seg over den ene muligheten etter den andre til å bli alvorlig skadet av farlige dyr. I går kveld kunne vi se hvordan han prøver å tiltrekke seg flest mulig veps og lar dem kravle over seg selv og en likblek og angstfylt medhjelper. Deretter får vi oppleve en moskus på Dovre som full av brunst står i livsfarlig nærhet og kommer løpende slik at Ludvig Løkholm Lewin skjelver av opphisselse. Det sterkeste er dog når han legger seg i NRKs garasje og heller et glass med blodtørstige veggdyr ut over sin egen nakne brystkasse.

Slik blir Ludvig Løkholm Lewin en buffet eller julebord for kravlende veggdyr. Mens de er i full gang med å spise seg inn i huden er han en form for sportskommentator og kommenterer innsatsen. Samtidig får vi vite at veggdyrene er i eksplosiv utvikling i USA og Australia og at det samme er i ferd med å skje i Norge, fordi motgiften ikke lengere er effektiv.

Dette er noe av det første vi kommer i snakk om på kontoret i dag tidlig. Min venn Rune kan da fortelle om en bekjent i Nittedal som har fått veggdyr i huset sitt. Hele familien har hver morgen felles inspeksjon og peller vekk det ene ekle dyret etter det andre fra seg selv og ungene. De skal nå gjennom en total og kostbar desinfisering av huset, men er usikker på om det vil nytte.

-Dette var fæle greier sier, jeg og kommer straks på mine egne erfaringer med skadedyr. Det mest alvorlige jeg har opplevd der vi bor på Høvik er en og annen rotte. Jeg la ut rottegift i en skål i komposten i hagen, men det ville ikke rottene spise av. Det var da jeg kom til å tenke på at disse rotte er fra Bærum, og er sikkert fine på det, så jeg bestemte meg for å smøre smørbrød, eller snitter om du vil. Først et lag med smør på skiva. Så smører jeg på rottegift som pålegg. Disse gikk ned på høykant. Rottene elsket smørbrødene. (Til eventuelle bekymrede naboer: Serveringen skjer inne i komposten, som er lukket på alle måter. Ingen katter og hunder kan bli forgiftet).

Nå kommer min venn Rune på at han er borettslagsleder i Holmestrand og forteller om en nabo som fortvilet ringte gang etter gang fordi det var så mange biller som kom krypende ut av sprekker i leiligheten som ligger i tredje etasje. Han gikk tilslutt løs på problemet med brekkjern, åpnet veggen og fant en stor ansamling hundemat som en rotte hadde deponert i et hulrom i veggen. Her hadde billene fest.

Mens Rune og jeg har grøsset oss gjennom detaljene i disse historiene kommer kollega Tore til å tenke på den gangen familiens elskede hamster fant det for godt å rømme. Alt hva familien lokket og lurte så var det helt umulig å fange dyret inn igjen.

Tores sønn konstruerte en rekke feller for hamsteret. Alle som har lest Donald eller Hakkespettboken vet at små dyr bør man kunne klare å fange ved å lage en slags trapp og broer av plankebiter som leder til en bøtte med noen godsaker på slik at dyret tipper over og faller ned i bøtta. Men hva gjør man hvis slike feller ikke fungerer? Jeg, mener en ansvarlig familiefar med respekt for seg selv, må ut i krigen. Han må lage en jaktpost i stua.

Tore tok med seg lommelykt og et pledd og la seg musestille på stuegulvet. Tidligere netter, når huset var falt til ro, hadde han hørt hvordan hamsteret kom frem fra sitt hemmelige gjemmested for å kraslet over parketten. Tore lå helt stille og ventet. Den første natten var uten vellykket fangst.

Men den andre natten fikk mannen til et vellykket kast. Pleddet landet over hamsteret og dyret fikk flytte tilbake til buret sitt. Som jeg pleier å si: Det er ingen grenser for hva en moderne mann kan klare å få til i våre dager.