Som å spille sjakk

Livet er som å spille sjakk. Har du ingen plan så taper du.

Det gjelder å tenke noen trekk fremover. Hvis man for eksempel har fått seg en sykkel uten skjermer og det plaskregner på en tirsdag så vil man ganske fort kjenne et påtrengende behov for beskyttelse mellom seg og det sprutende bakhjulet. Derfor kjørte jeg i går kveld innom Biltema på Rykkinn.

Det første jeg burde ha lagt merke til var at dette skjedde bare noen minutter før butikken stengte. Jeg ville derfor ikke få lang tid til å vurdere ulike alternativer, men måtte ta til takke med den første og beste skjermen som jeg fant. Den er av det slaget som man skrur fast til setepinnen. Å skru fast skjermen skal bare ta noen sekunder. I teorien.

Det andre jeg burde ha lagt merke til var at siden butikken var i ferd med å stenge så var nok klokken svært nær åtte. Det ville derfor trolig, ganske raskt bli mørkt utenfor huset vårt på Høvik hvor jeg hadde planer om å stå med sviktende syn.

Det tredje jeg burde tenkt på var at jeg har store klønete hender. Jeg burde så tenkt på hvor stor sannsynligheten var for at jeg ville miste den første av de to ørsmå mutterne som er helt avgjørende for å få skrudd fast skjermen. Der etter burde jeg ha tenkt i gjennom hvor lang tid det ville gå før jeg mistet den andre skruen.

Hvis jeg så hadde tenkt i gjennom dette, så ville jeg kanskje kommet på at det ville vært lurt å legge et hvitt laken ut over deler av gårdsplassen og satt sykkelen midt oppe i alt det hvite. Jeg ville i så fall hatt en liten teoretisk sjanse til å finne mutterne igjen. Deretter ville jeg nok tenkt på hvor sur kona ville blitt over at lakenet var blitt skittent og hva et nytt laken koster i våre dager, men det orker jeg strengt tatt ikke å tenke på.

Til slutt kan man komme til det sted i livet der man må tenke på at man er blitt så gammel at man må kjøpe seg hjelp til ting som man før klarte helt selv. Derfor har jeg i dag vært i sykkelbutikken og fått montert nye skjermer. Det kostet 700 kroner. Skjermen på Biltema kostet 69 kroner. Sånn er livet. Sjakk Matt.

Vist 221 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Dette treffer meg på ett av mine aller såreste punkt. Forfallet brer om seg på Kjelsås, og jeg er et sørgelig eksemplar av husstandens handyman. Jeg valgte hjemmepåske for å liggge i forkant denne gangen. Klippet hekken, kjørte skrot, skiftet dekk (alt for tidlig, skulle det vise seg). På feriens siste dag gikk hjemmekinoanlegget og ventilasjonsanlegget i frø omtrent i kor, samtidig som Synves sykkel punkterte. Jeg brukte resten av dagen på å lappe sykkelen. I dag morges fikk jeg en lapp fra Synve, hvor det sto at hun skulle på “sykkeltilsyn” i morgen – og få med mangellapp hjem hvis ikke sykkelen var tipp-topp. Det er et helvete, og blir ikke bedre av skjelvende hender og sviktende syn.

Fra vår advokat Arvid har man fått følgende tilbakemelding;

Arvid skriver: Det er som å høre ekko fra fortiden: Dickie Dick Dickens og hans store motstander: Jim kjøtthue Cooper og hans uskrevne lover for forbryterverdenen (i virkeligheten etterlatt innspilt på grammafonplate). Parragraf 1: Ha en plan. Parragraff 2: Ha folk. Parragraff 3: Ha gryn. Osv. osv.

Rune skriver: Det hørtes dyrt ut med ny bakskjerm. Om du drar en magnet gjennom grusen der du sto, kan du ennå finne igjen skruene dine. Så sant Biltema har spandert jern i dem.
rune

Annonse